En akustikers oppgave er å tilrettelegge miljøer slik at ingen får fysiske eller psykiske plager som følge av støy, hverken hjemme, på arbeidsplassen eller i offentlige miljøer. Visste du for eksempel at det er økt risiko for hjerte/kar-sykdommer dersom man er eksponert for høye støynivåer over lenger tid?

Lyd sprer seg som bølger i alle retninger fra lydkilder (litt som vannbølger hvis du kaster stein i vannet), og dersom lydbølgene treffer noe hardt så reflekteres de. Innendørs får vi disse refleksjonene tilbake fra både vegger, gulv og tak; og med dagens materialbruk er det som regel harde flater (gips/glass/mur) som reflekterer nesten all lyden frem og tilbake og danner en lang etterklang. I tillegg har man innendørs støy fra tekniske installasjoner som ventilasjonssystemer, kjøleskap, varmepumper, elektriske anlegg, vifter osv som alle høres veldig mekaniske og statiske ut, kjennetegnet ved at noen toner stikker seg ut som ekstra høye og unaturlige.

Jeg velger å se på skogen som det perfekte akustiske miljøet, og derfor mener jeg at også arkitekter og interiørbransjen bør hente mer inspirasjon herfra. Hvorfor skal alt være firkanter og sirkler, når naturen har uendelig mange matematiske modeller å ta av? Her handler det om å tenke utenfor boksen. Kom dere ut!

Når sant skal sies så bruker jeg veldig mye av tiden min på å «redde» nybygde lokaler, der rett og slett akustikk har blitt nedprioritert, og parallelle flater i firkantede rom skaper store utfordringer. Mye handler om å dempe resonanstonene som oppstår mellom nettopp parallelle flater.

Jeg jobber også som elektronisk komponist, og der er det akkurat de samme faktorene som gjelder, men i stor grad motsatt. Det er for eksempel hensiktsmessig å recorde visse instrumenter i et rom nesten uten klang, slik at man i etterkant står fritt til å velge et «klangbilde». Slik kan man «ta med» lytteren inn i forskjelllige akustiske miljøer, for eksempel en spesifikk konsertsal eller en hule av stein... eller skogen.

Så absolutt. Musikk er jo sammensatt av akkurat de samme bølgene og tonene som støyen, altså frekvensspekteret som øret oppfatter. Som musikkprodusent bruker jeg faktisk mye av tiden min på å menneskeliggjøre digitale lyder ved nettopp å tilføre noe støy.

Dette er et viktig poeng. De fleste lydabsorbenter har dokumentasjon på hvilken lydklasse de tilfredsstiller (lydklasse A er best), og det er stor forskjell på hvor godt de demper. Så dersom produsenten ikke kan levere dokumentasjon på lydklasse så vil jeg styrt unna, eller engasjere en akustiker for å si noe om kvaliteten utifra hvilke materialer de består av. Et annet poeng er at selv med de beste lydabsorbentene så trenger man som regel mye større flater en man tror for å løse utfordringen.

Uten å fremstå for opportunistisk så vi jeg faktisk alltid anbefale å ta kontakt med en akustiker, uansett størrelse på problemstillingen. Det er som regel også penger spart på å løse utfordringen på første forsøk. I tillegg er akustikk veldig matematisk komplekst, og det er mange tilbydere av produkter som kanskje er bedre på salgspitch enn på å løse det akustiske problemet.

For kontormiljøer måler vi akustikere noe som heter ´etterklangstid´. Disse målingene viser oss hvor mye dempning som skal til, og om det er visse toner med støy som bør dempes mer enn andre, og på den måten hvordan man bør gå frem for å oppnå riktig klang for at du og jeg skal kunne snakke uanstreng til hverandre i f eks et kontorlandskap. Kort fortalt handler løsningen om korrekt mengde og plassering av absorbentflate. Absorbentflater lages i de fleste former og fasonger, også integrert i møbler og tekstiler.

Her vil jeg tilbake til denne skogen og alle de forskjellige naturlige formene vi har rundt oss. Enkelt forklart vil alle kriker, kroker, vinkler og ujevnheter bidra til en «utjevning» av lyden, noe vi oppfatter som «god lyd». Samtidig vil alle myke materialvalg bidra til å senke klangen. Men du er inne på et interressant tema, for man ønsker jo ikke å fjerne all lyd som sådan, kun den ubehagelige delen. Det er faktisk mulig å dempe et rom for mye, slik at det blir ubehagelig å oppholde seg der. På NTNU i Trondheim har de et klangfritt kammer, og der er det ikke spesielt behagelig å oppholde seg. Selv mistet jeg nesten balansen fordi man ikke har noen lydrefleksjoner å orientere seg etter.